20 Cass McCombs Catacombs
19 Wavves Wavvves
18 Bat For Lashes Two Suns
17 Lake Heartbeat Trust In Numbers
16 Motorpsycho Child Of The Future
15 The xx XX
14 St. Vincent Actor
13 The Whitest Boy Alive Rules
12 Alela Diane To Be Still
11 Antony and the Johnsons The Crying Light
10 jj jj n° 2
Svensk balearisk pop med en helt ny dybde, og en forfriskende kvinnelig vokal blant alle gutta (Air France, Tough Alliance, Studio, Embassy, Lake Heartbeat). I juli var jeg redd denne platen ‘bare’ ville være et perfekt lydspor til sommeren, men den viste seg å holde overraskende godt utover høsten og vinteren også.
9 Girls Album
Veldig utypisk indie-hype. 50/60-tallsmelodier og Elvis Costello-vokal. Fryktelig sterke låter, likevel. Man trenger ikke høre livshistorien til disse folka for å høre at dette er god musikk. Uvanlig ektefølte og ærlige låter, men ikke helt jevn. De gode låtene er likevel mer enn nok for helheten, særlig “Lust For Life”, “Hellhole Ratrace” og avslutningen med “Curls” og “Darling”.
8 Phoenix Wolfgang Amadeus Phoenix
Hvem hadde ventet dette fra Phoenix? It’s Never Been Like That var veldig god på sitt beste, men like fullt fryktelig ujevn. Her er det ikke et eneste svakt spor, kun noen få låter som stakk seg ekstra ut (“1901″ og “Lisztomania”), noe som gjorde dem til noen av årets beste. Hvilken som helst av de åtte andre låtene ville vært klare høydepunkt på alle de tidligere Phoenix-platene.
7 Raekwon Only Built 4 Cuban Linx part II
Idet jeg trodde jeg hadde mistet håpet om god hiphop i 2009, kom Raekwon og OB4CL 2. Som (lange) hiphop-plater flest er den litt lang, men det er likevel nok gull å ta av. “House of Flying Daggers” er Wu-Tang på sitt beste, og da er det få som når opp, særlig i et år der Jay-Z trakk det gode Blueprint-navnet ned i søla.
6 Grizzly Bear Veckatimest
Enorm hype, men et steg tilbake fra Yellow House. Det på forhånd annonserte “skrittet nærmere live-soundet” funket bra, men skapte likevel et savn til den ekstremt gjennomførte forgjengeren. Det Yellow House ikke hadde, var derimot enkeltlåter som stod ekstremt godt på egenhånd. Og det har Veckatimest; “Two Weeks”, “Cheerleader”, “Ready, Able”, “While You Wait For The Others” og “Foreground” er alle blant årets aller beste låter.
5 Smith Westerns Smith Westerns
Ny, amerikansk, 60-tallsinspirert støy-pop har en tendens til å mangle enten det særegne soundet eller de helt gode låtene. Det gjør ikke Smith Westerns. Debuten fra disse 19/20-åringene er slående god hele veien gjennom. Når man er så gode på debuten er det vanskelig å si hvor bra de ikke kan bli.
4 Dirty Projectors Bitte Orca
En smule oppskrytt som følge av hypen, men likevel en knallsterk plate. Forener det gamle, rare Dirty Projectors, med ny, tilgjengelig pop og avanserte vokalharmonier på en måte som er både teknisk briljerende og full av følelser. Både Dave Longstreth, Amber Coffman og Angel Deradoorian synger som guder.
3 Here We Go Magic Here We Go Magic
Merkelig nok oversett av de fleste, forener Here We Go Magic på sin debutplate world-elementene blant annet Yeasayer tidligere har brukt med suksess, sammen med Yo La Tengo/My Bloody Valentine-aktig shoegaze og støy. Overraskende meloditeft og låtskrivertalenter og en verdig innehaver av tittelen “Det nye Yeasayer”. Få plater er så helhetlige samtidig som de rommer så ulike låter som “Only Pieces”, “Tunnelvision”, “Ghost List” og “Everything’s Big”.
2 Fever Ray Fever Ray
Silent Shout var fantastisk, og hadde en helhet og noe dystert over seg som er ganske sjelden, men Fever Ray er kanskje enda bedre. Rytmene, tempoet, stemningen, stemmen – samtlige låter har den samme følelsen, samtidig som de alle er unike. Det er en helhet selv Silent Shout ikke klarte å fikse. Hele Fever Ray-opplevelsen forsterket også dette; både i konsert- og musikkvideoform fikk man den samme nifse følelsen, sammen med den fantastiske musikken.
1 Animal Collective Merriweather Post Pavilion
Det er alltid en fordel for et bra album å komme tidlig på året. Er det bra nok, og kommer tidlig nok, er det nærmest sikret “årets album”-status. Dette kan være nyttig å ha i bakhodet og sette spørsmåltegn ved når man skal lage en liste som denne, men i dette tilfelle var det ingen tvil. Så mye mer er det ikke å si. Ikke fordi musikken bør snakke for seg selv – det bør den sjelden; men fordi det er sagt så fryktelig mye om denne plata allerede, at herfra er det meste floskler og klisjeer.
Taken By Trees, eller Victoria Bergsman, også kjent som dama som synger på PB&Js “Young Folks” er straks ute med den veldig østlige plata East of Eden. Her er det mye fint, blant annet “Anna” og førstesingelen “Watch The Waves”, sistnevnte som streames på 
